Uten tvil bortekampen mot Stabæk i 2004.

Det var på den tiden alle var kjempeglade for å bare å se FFK i Tippeligaen. Det var på den tiden alle jublet som besatt og støtte laget foran hver eneste kamp. Det var på den tiden hvor FFK krabbet opp av nedrykkssumpa, og tuppet Sogndal og Stabæk ned i 1. div. Husker dere underdogen FFK sin utrolige snuoperasjon?

Zoran reiste seg opp foran alle (2000 kanskje?) tilreisende og dro i gang et nytt heiarop. "For Fredrikstad jeg synger høyt, hele natt og hele dan". Det var noe med energien  og utstrålingen hans. 9 av 10 sang med. Gamle tanter og besteforeldre som hadde dratt til Bærum, samtlige støttet Fredrikstad på tribunen. Stemningen var bare elektrisk, jeg kan ikke huske at Plankehaugen har vært i nærheten.

Etter kampen sto haugen igjen og sang, som om vi hadde vunnet Champions League. Resultatet ble 1-1. Jeg tror alle var stolte over å være fra Fredrikstad den dagen.

7-8 timer senere våket jeg, midt på natta. "For Fredrikstad jeg synger høyt, hele natt og hele dan". Melodien gikk fremdeles rundti  hodet mitt. Igjen, igjen, og igjen :)

---------------------------

Ære være plankebyen!