Jøss.. Vanligvis er det Keiko eller Patrioten som er først ute med en sånn tråd..

Wenche Foss, norges diva og store skuespiller er død 93 år gammel. Hun er kjent for å tale de svakes sak, og også sin engasjemang i Rødseth saken.

Foss døde etter lengre tids sykdom idag kl 12.00 og vil bisettes på statens regning.

Kondolerer og hvil i fred Wenche Foss..

---------------------------

Ett liv, ett lag - Fredrikstad FK

15.05.2010

24.08.2010 kom du ut og ville se verden :)

ingen kan leve evig, men vi mistet her ei dame som virkelig sa i fra og kjempet for så mye.. blant annet homofili saker.. vi kunne nevnet masse.. hvil i fred diva Wenche... du vil bli savnet.

---------------------------

Jeg kan lese og selv om jeg skriver du/dere stryk det som passer :D

Opprinnelig postet av keiko99

ingen kan leve evig, men vi mistet her ei dame som virkelig sa i fra og kjempet for så mye.. blant annet homofili saker.. vi kunne nevnet masse.. hvil i fred diva Wenche... du vil bli savnet.

Jeg fikk en gang gleden av å møte Wenche Foss. For noen år siden jobbet jeg som vakt i publikumsmottaket på Nationalteatret, og en aften kom jeg nærmest uforvarende over divaen og en hærskare av våpendragere da jeg var ute på den avsluttende vaktrunden bak i kulissene. Jeg kan bare bekrefte at Wenche Foss også på nært hold var et fantastisk menneske å møte. Våpendragerne hennes la meg straks for hat da jeg uten videre snakket direkte til divaen. Slikt gjør man visst ikke. Men alt jeg sa var at jeg gratulerte med aftenens suksessfulle forestilling, og at publikum virket strålende tilfreds på vei ut. Det likte hun visst å høre. Jeg husker jeg tenkte at selv fjorten lag med fastgrodd sminke ikke kunne dekke det ektefølte i et av de varmeste smil jeg noengang har fått. Og det av en tross alt helt fremmed person. Det ble et kort møte, men som den fantastiske skuespiller hun var klarte hun et øyeblikk å gi meg følelsen av at hele hennes trygghet lå i mine hender, da jeg ble bedt om å følge henne med lommelykt gjennom mørket, bak sceneteppet til hennes private garderobe - og hun lot som om hun var ved å snuble på et tidspunkt. Da fant hun en trygg arm å støtte seg på, og vel framme ved garderoben overøste hun meg med varme takksigelser for den trygge ferden gjennom mørket. Jeg pleier ikke å legge så mye i å møte kjendiser, men det der var nok en av mine mest minnerike dager på jobb noensinne. Det hører med som en fotnote til historien at Wenche Foss var den absolutt eneste som hadde sin egen personlige garderobe på Nationalteatret. Der inne luktet det alltid godt.

Opprinnelig postet av FlightOfTheRat

Opprinnelig postet av keiko99

ingen kan leve evig, men vi mistet her ei dame som virkelig sa i fra og kjempet for så mye.. blant annet homofili saker.. vi kunne nevnet masse.. hvil i fred diva Wenche... du vil bli savnet.

Jeg fikk en gang gleden av å møte Wenche Foss. For noen år siden jobbet jeg som vakt i publikumsmottaket på Nationalteatret, og en aften kom jeg nærmest uforvarende over divaen og en hærskare av våpendragere da jeg var ute på den avsluttende vaktrunden bak i kulissene. Jeg kan bare bekrefte at Wenche Foss også på nært hold var et fantastisk menneske å møte. Våpendragerne hennes la meg straks for hat da jeg uten videre snakket direkte til divaen. Slikt gjør man visst ikke. Men alt jeg sa var at jeg gratulerte med aftenens suksessfulle forestilling, og at publikum virket strålende tilfreds på vei ut. Det likte hun visst å høre. Jeg husker jeg tenkte at selv fjorten lag med fastgrodd sminke ikke kunne dekke det ektefølte i et av de varmeste smil jeg noengang har fått. Og det av en tross alt helt fremmed person. Det ble et kort møte, men som den fantastiske skuespiller hun var klarte hun et øyeblikk å gi meg følelsen av at hele hennes trygghet lå i mine hender, da jeg ble bedt om å følge henne med lommelykt gjennom mørket, bak sceneteppet til hennes private garderobe - og hun lot som om hun var ved å snuble på et tidspunkt. Da fant hun en trygg arm å støtte seg på, og vel framme ved garderoben overøste hun meg med varme takksigelser for den trygge ferden gjennom mørket. Jeg pleier ikke å legge så mye i å møte kjendiser, men det der var nok en av mine mest minnerike dager på jobb noensinne. Det hører med som en fotnote til historien at Wenche Foss var den absolutt eneste som hadde sin egen personlige garderobe på Nationalteatret. Der inne luktet det alltid godt.

Dette var en hyggelig og morsom historie

Når kjendiser dør så synes jeg det i mange tilfeller blir en noe for høy profilering av personen og også blir det som regel overdimensjonert til de grader.

Dette gjelder selvfølgelig ikke Wenche Foss, hun fortjener hvert godord som er sagt og skrevet om henne, og det var jo en selvfølgelighet at hun fikk begravelse på statens regning, for vi alle, teatergjengere eller ikke, hadde en del av henne, man følte man kjente henne på en måte.

Man kunne ikke unngå å bli påvirket at dette sprudlende menneske, som selv i sine sykdomsperioder hadde kraft til å tale de svakes sak med et engasjement som bare hun kunne vise, og dette var ikke skuespill, hun var ærlig tvers i gjennom. Man husker all energi hun la i Rødseth-saken, og samtidig øste hun ut sin kunstneriske utfoldelse over oss, hvor tok hun kreftene fra?

 Og en ekte diva var hun, med sin champagne og kaviar, sine flotte kjoler, parykk og sminke, allikevel fantes hun ikke det spor jålete og snobbete.

Hun var ektheten selv og hele Norge må vel savne henne. Den skal være en hard negl den som ikke lot seg påvirke av Wenche Foss, vi kan ikke være annet enn takknemlig for all den menneskelærdom, lys og varme hun har øst over sitt folk.

Savnet og elsket.

---------------------------

Når får FFK stjerne på drakten ?
Og når avsannes Djevelen ?
Blir det mer MENNESKAPT TEMPERATURØKNING nå så fryser jæ`hjæl!