Ja, da har man vært på St. James Park og sett NUFC, tatt Ryan Air til 1 krone hver vei og spist frokost på "caff" på "Biker Street" i Newcastle. Rått.

51627 tilskuere var en helt ubeskrivelig opplevelse. Fytterakkern for støynivå. Var ikke mulig å snakke med andre enn sidemannen. Portsmouth hadde fått sine 3500 billetter, og de hadde klart å fylle opp til minste sete, utrolig nok, avstanden  oppover (både på øya og på tabellen) tatt i betraktning. Og la meg si det med en gang: De 3500 portsmouth-gutta (pompeys) ville spist klanen til frokost, makan til synging og hoiing skal en lete lenge etter. Det var ikke like mye trøkk i magpies, de var dårlig organisert, inntil kampen var over og alle 48 tusen i kor skrek "Shira - Shira - Shira - Shira", den nord-engelske måten å si "Shearer" på. Mannen har en utrolig heltestatus i Newcastle, kan ikke være lett å gå og dra på den.

Det satt en blodfan ved siden av oss, og det han hadde å melde lavlytt undre kampen var "Finish them off!". Virka ikke som han var der for fotballens skyld for å si det sånn, hehehe.

Ble litt overraska over dårlig tempo og labert initiativ. Det kan være vanskelig å få et rektig inntrykk av tempo høyt oppe på tribunen, men inititiv-nivået var labert okke som. Spillerene var slappe, gadd ikke løpe uten ball, og gadd heller ikke hjelpe hverandre i stor grad. Portsmouth var så dårlige at jeg regner med at de fleste tippeligalag hadde slått dem. Newcastle hadde noen knallbra spillere, men samhandlinga var sjaber, og da uteblir effekten.

Fenham, B&B for 20 pund natta, var så forfallent og fraflytta at det virka som om det var en spøkelsesby, rett og slett. Helt utrolig sjuskete og stusselig. Og annenhvert og hvert hus var enten til salgs eller til leie. Svære treplater var spikra over butikkvinduene... Ikke rart folk samles på St. James` Park hver uke, og ikke rart at dårlige tider på tabellen påvirker byens generelle stemningsnivå.

Sånn sett vil supporterdom aldri bli det samme i Norge som i England. Vi har det for bra til det. Det har med sosiale kår å gjøre, helt klart. Arbeiderklassen i England har tydeligvis også et desperat behov for å samles under en leder, og hvem passer bedre enn den helteforklarte Alan Shearer. Jeg er sikker på at 2. generasjons arbeidsledige i Newcastle ville gjort hva som helst for NUFC og Shearer. Nesten litt skummelt.

Fremste beholdning fra turen var:
 - 51 627 tilskuere kan ikke beskrives
 - Pompeys spiser Klanen til frokost, og trenger ikke engang tannstikker etterpå
 - Fanatisk supporterskap ser ut til å komme fra dårlige sosiale kår
 - Shearer er Newcastles desidert viktigste mann, ikke bare i NUFC
 - Det er umulig å få engelsk "lager"! Helt utrolig at multinasjonale selskaper har vært i stand til å kjøpe opp rund baut...

Har akkurat kommet hjem fra England selv. Kom meg på Tottenham - Charlton 3-1. 36 034 tilskuere og London-derby med Myhre på plass. Charlton usedvanlig dårlige må jeg si, og Tottenham spilte tidvis god fotball.

Stemningen var så som så egentlig. Når de først satte i gang så var det kjempestemning, men sangene stoppet opp rimelig fort. Hadde de holdt det gående litt lengre med hver sang så hadde nok flere blitt med.

Og de som klager over billettprisene her i Norge... Jeg betalt £49 for min. Da tør jeg ikke tenke på hva Chelsea-supportere må betale for sine billetter...

Alt i alt en god opplevelse, men fikk kun tatt bilder før og etter kampen. Kom nemlig en litt important person bort til meg og sa at jeg ikke fikk lov til å ta bilder under kampen, om det var fordi jeg hadde en diger zoom på kameraet eller ei vet jeg ikke. Men når han faktisk satt rett bak meg, og hadde adgangsgreier rundt halsen fikk jeg vel høre på han...

---------------------------

Billett tur-retur Oslo/Sola: 862 kroner
Kampbillett 120 kroner
Å være én av 10287 3. august 2005: Fantastisk
Å se Dagfinn Enerly på beina igjen: Ubetalelig

Var på QPR-Southampton i januar. En skikkelig grå dag på en litt sliten engelsk stadion, hvor to middelmådigheter fra engelsk 1. div kjempet med fysisk spill og lange baller. Alt lå med andre ord til rette for en god engelsk fotballopplevelse. Det fikk vi også. En deilig atmosfære, fish and chips, øl og fotball. 
Når først supporterne sang sammen var det bra trøkk, men de klarte jo bare å synge en sang en eller to ganger! Dvs ca 20 sekunder...Forresten var det få sanger, mest rop.
Faen så mye fetere det er når supporterne maler og maler....

Til året blir det 2 * 45 min konstant sang på stadion!