Fotball er et lagspill ja, men også et lagspill som handler om mer enn å få ballen i mål. Ensidig fokus på å få ballen i mål er en taktikk som hører hjemme i fotballens urtid hvor det var 2 forsvarere og 8 spisser. Lagspillet fotball er også et spørsmål om ikke å få ballen inn i sitt eget mål. I så måte skaper Kvisvik dårlige arbeidsvilkår med lat innstilling og maks løpsradius på 5 meter. Hans hang til å stå stille skaper farlige situasjoner hvor motstander stadig vekk kommer forbi og får dobble på kant, og skaper press på forsvaret samt ubalanse i laget, noe vi feks. så veldig klart mot Lillestrøm og B.H.Riise. Det må rett og slett ha vært et helvete å være Sjöberg, og han skal ha all ære for den jobben han gjorde på kanten.

Det synes innlysende å peke på Høyrekanten etter at Multe har fått spille. Vel har han ikke på noen måte Kvisviks offensive kvaliteter, men at det defensive på høyre har tatt seg opp med Multes harde jobbing er klart, og Pac nyter godt av dette.

Kvisviks kvaliteter med passningsfoten er udiskutable, men hans svingende form er like så udiskutabel, om enn han kan vise til en god del assists. Det kommer i bunn og grunn ned til et spørsmål om hva som gjør størst utslag for laget, det offensive repertoaret som glimter til med sjeldne mellomrom, eller ginnungagapet han etterlater seg på venstresiden.

For min egen del er saken klar: Kvisvik er for gammel, og har ikke lenger motivasjonen som skal til. Moderne toppfotball har ikke plass til kunstnersjeler med så store humørsvingninger og såpass stort ego på banen.Er det noe som er kjennetegnende for TL så er det at det skal løpes, og det mye. man kan like det eller la være, men et faktum er det. I forhold til der Kvisvik i det minste var under sin gullalder i Brann synes han ikke i nærheten.

---------------------------

Go tell the Spartans, passerby,
That here, by Spartan law, we lie